Skautur

Høstens siste kantarell prøver å gjemme seg for både kuldegrader og snøen som kommer. 

 

Alle fortjener en siste tur i skauen, bare nyte naturen og alle luktene som noen andre har etterlatt der. En siste tur med lykke før dagene ikke finnes lenger. Et langt liv som ebber ut. Et liv som ikke bare har vært til glede, i alle fall ikke i det siste.

Kort oppsummert. Hunder skal ha et verdig liv og det har ikke Ronja lenger. Men en siste dag skal hun ha i skauen. En siste dag med glede og frihet. 

Mange gode minner opp gjennom nesten elleve år.

Jeg kunne tenke meg snø nå. I det minste kuldegrader. Vår og høst er ikke akkurat optimale årstider for hundehold. Det er gjerne mye både søle og kline alle steder enn på asfalt.

Det er veldig greit da, for hundene får nok av drikke og våte labber. Synd labbene ikke forblir like reine på vei hjem.

Jeg liker naturens gang når jeg tar bilder. Våren når alt spirer og en ser etter den ene vårblomsten etter den andre. Sommeren med flere forandringer, varme og bading. Så kommer høsten og alt visner og forfaller før det blir dekket av årets første snø, og vinteren er et faktum

Høsten er tiden da naturen går inn i dvale og man legger planer for våren og neste sommer. Høsten og vinteren er tiden for ettertanke og planer. 

Det er bare å nyte høsten uten snø, så en kan gå hvor en vil i skauen, både lange og korte turer. Det blir en vinter uten Ronja, men forhåpentligvis blir det en bra vinter. Sorg er en forbigående sak som blir svakere og mildere etter som tiden går. 

En må huske de gode minnene som har vært og lage nye gode minner med de som er igjen.

Fra jord er du kommet, til jord skal du bli, fra jord skal du igjen oppstå.

Bella sjekker om isen holder.

Det gjorden den ikke...

Det er mye å lukte på i skauen. Nå på høsten er det både jegere og jakthunder som er i de samme områdene som oss. Skauen er stor og er til for å deles.

Vann er vann om man er tørst.