Med Pink på Stalla

 

Når jeg kommer til Kenneth og Ingrid så stiller Pink opp når jeg tar av med skoa. Så får hun oppmerksomheten til Sofie rekker å krabbe ut i gangen. Da er det hun som får oppmerksomheten. Når det nærmet seg, så hun skjønte at jeg skulle hjem igjen, så forsvant hun ut i gangen og la seg på skoene mine. Hun kjenner meg nok såpass at det kanskje lønner seg bitte litt at hun stiller opp ved døra.

Som du skjønner så dro jeg ikke rett hjem. Pink hadde øyekontakt og når jeg spurte om hun kunne tenke seg tur, ja da var hun vel gjennom døra, nesten før jeg hadde lukket opp. Stoppet ved bilen og hadde stort håp om at jeg skulle lukke opp. 

Høstens første snøfall gjorde ikke mye ut av seg, så det var ikke noe problem med en runde i terrenget.

Pink satte nok mye mer pris på den første snøen enn det jeg gjør i midten av oktober. Det blir nok ikke skitur med det første.

Snøen smakte tydeligvis knallgodt.

Siden jeg allerede hadde med meg kamera, så ble det mange bilder av detaljer.

Men når man er ute i naturen så er det en mengde andre ting å ta bilde av enn detaljer.

Litt kuldegrader nå så blir det snart skøyteis.

Pink er veldig skeptisk til å bli våt på beina, og langs elva her så er det forholdsvis bløtt.

Pink er ganske fotogen, da hun er veldig oppmerksom på hvor jeg er til enhver tid. Hun ser ikke like intelligent ut bestandig. 

Det er mye bedre med tur langs elvekanten enn å gå langs veien. Veien tok vi tilbake, for da var det litt sur vind og yr i lufta. Da er det greit å finne bilen litt raskere.

Hun er blitt ganske flink til å posere også. Nå sitter hun til hun skjønner at det er greit at hun løper videre og at jeg er ferdig med å knipse ivei.

Høstfarger var fremdeles intakt

Utrolig mange blåbær og tyttebær som ennå ikke er plukket.

Losen gikk oppe på åsen hele tiden vi var der.

Noen tror de har gjemt seg.

Noen har vært på kjøretur og glemt hvor de har parkert bilen sin.

Som du ser så er ikke interiøret veldig intakt lenger

Lettere usikker på modellen...