Også før juletreet kom til Norge og ble vanlig i andre halvdel av 1800-tallet, ble det pyntet innendørs til jul. En svært gammel tradisjon var å legge halm på gulvet julekvelden. Både husets familie og tjenestefolk sov sammen der natt til første juledag. Det finnes flere forklaringer på skikken: en er at forfedrene kom tilbake til huset denne natten, og at sengene måtte stå klare til dem. En annen forklaring er at å sove i halmen var å ære jesusbarnet som sov i en krybbe sin første natt. Det er et typisk trekk ved julen at folketro og kristendom levde lenge side om side. Å sove i halmen ser ut til å ha gått ut av bruk i løpet av 1800-tallet. Nyvasket hus til jul var viktig. Da julevasken var tatt, kunne det legges oppkuttede einerkvister på tregulvet i stuerommet. Dette spredde en god lukt i huset. Det finnes også beskrivelser av at gulvet ble strødd med sand til jul.
Fra slutten av 1800-tallet finnes en beskrivelse fra Finnskogen om at det ble klippet gardiner av avispapir og hengt opp i vinduene til jul og andre høytider. Dette var en dekorasjon brukt i fattige hjem der man ikke hadde mulighet til å eie noe så overflødig som vanlige gardiner. Hvit duk på bordet signaliserte høytid. Mange steder i landet ble bordet dekket julaften for å stå urørt gjennom hele romjulen. Det eksisterte som nevnt en tro på at døde forfedrene kom tilbake til gården i julen, og da de måtte få mat. På bordet kunne det stå en såkake, et dekorert brød, for eksempel i fasong av en høne som ruget på egg. Det var mye symbolikk knyttet til såkaken, som ble laget av det siste kornet som ble tatt inn om høsten. En bit av den kunne spares helt til våren og legges i jorden sammen med såkornet. Slik ville man sikre seg god avling.
På det dekkede julebordet kunne det også stå et langt og tykt julelys. Dette ble laget av talg, vanligvis fra sauer. Lyset skulle brenne hele natt til første juledag for å beskytte huset mot alt vondt. Sluknet det, var det et varsel om at en i husstanden kom til å dø det kommende året. Til daglig var belysningen veldig sparsom og skinnet fra talglys innebar høytid.
Halmuroer i mange ulike utforminger og størrelser ble hengt opp til jul. Noen var kun av halm, andre var dekorert med stoffbiter, papir eller metall. Tradisjonen sier at disse ble hengt opp over høysetet, husbondens plass ved bordet. Også her tolket man varsler. Uroen beveget seg normalt i luftdraget, men sto den plutselig helt stille når noen kom inn i rommet, var det et svært dårlig tegn.
Hjemmestøpte lys, epler, rosingirlandere, evighetsblomster, papirblomster, papirnett, kremmerhus, perlelenker og sløyfebånd er blant den eldste juletrepynten som ble brukt i Norge. Enkle, hjemmelagde gaver kunne henge uinnpakket på treet. Glanspapir var å få kjøpt på 1870-tallet, og flettede kurver og lenker av glanspapirringer var i bruk allerede da. Forgylte valnøtter og kongler malt med gull eller sølv var også i bruk på slutten av 1800-tallet. Vatt til å legge på grenene for å illudere snø og ulike vattfigurer var også i handelen tidlig. Norske flagg på juletreet er dokumentert brukt fra 1860-tallet.
Fra rundt 1880 begynner man å finne annonser for importert juletrepynt i avisene. Glassfugler, kuler og lamettaglitter er blant den første masseproduserte pynten som ble annonsert. En del av pynten var spiselig. Det var vanlig å høste treet i løpet av julen. Her fantes det tidlig et stort utvalg. Firmaet Sørensen & co annonserte "juletræudstyr" som julekonfect, smeldbonbon, marzipangrise, marzipankonfect og sukkertøifigurer i Fredrikstad Tilskuer før julen 1881. Det ble lagt mandler og rosiner i kurver og kremmerhus, tørket frukt som fiken eller ferske appelsiner kunne henges på grenene, og fra Vestlandet finnes beskrivelser av bergenskringler brukt som juletrepynt.
Mye av den sene 1800-talls pynten ble med videre inn på 1900-tallet. Kjøpepynten ble mer utbredt, og store glansbildefigurer er noe vi ser på mange fotografier fra tidlig 1900-tall. Mot unionsoppløsningen i 1905 ble også flagg mer og mer brukt, og det varte ved i årene etter. Først var flaggene store, og ble festet et og et. Senere kom girlandere med mange flagg på en snor. Englehår og glitter kan man se på fotografier fra tidlig på 1900-tallet.
I toppen av treet kunne det både være glansbildefigurer av engler, en stjerne av papir eller metall, glassfugler, lys, flagg eller spir av glass. Det ser ut til at nissefigurer av ulike typer fikk sitt store gjennombrudd som juletrepynt etter 1900, selv om det var både vattnisser og glansbildenisser å få tak i tidligere. Hjemmelagde garnnisser til å henge på treet finnes det beskrivelser av fra rundt århundreskiftet. Fra rundt 1915 finnes foto av nisser av kreppapir med glansbildeansikt.
De første elektriske juletrelysene ble laget allerede på 1800-tallet i USA. I Norge hadde Frelsesarmeens utejuletre på Universitetsplassen elektriske lys i 1920. På 1930-tallet ble det annonsert for både elektriske lys og levende lys til juletreet. Under og etter andre verdenskrig var det vanskelig å få tak i elektriske lys, men fra rundt 1950 ble de levende lysene mer og mer sjeldne.
Det er spennende å lese om alle disse gamle skikkene i forbindelse med julen. Det er jo nesten utrolig at det med å henge flagg på juletreet har vart i over 100 år.
SvarSlettThat was a very interesting history. It's something that we progressed to where we are now.
SvarSlettYour dogs always look like such great companions. And the scenery you show in your photos is always breath-taking. Thank you for sharing at http://image-in-ing.blogspot.com/2023/12/wine-country-aaaahhh.html
SvarSlettAwww on your pups and thank you for the history lesson. I didn't know much of this.
SvarSlettThank you for joining the Wordless Wednesday Blog Hop.
Have a fabulous Wordless Wednesday, Lillian. Scritches to the furbabes. ♥
Awesome photo of the beautiful doggies ~ informative post too ~ thanks,
SvarSlettWishing you good health, laughter and love in your days,
A ShutterBug Explores,
aka (A Creative Harbor)
So many things have changed in how we decorate and celebrate, but the point is the same.
SvarSlett