Svigerdatter på ukjente stier

 

Når en har koset seg med Sofie og levert henne hjemme til kvelds, og sola ennå skinner. Ja da veit en at det nærmer seg sommer. Jeg så et lite skilt i en sving i fjor vår, og endelig denne kvelden fikk jeg prøvd å finne fram.

Jeg sa ifra før vi gikk at jeg ikke hadde gått denne stien før, men hadde en viss formening i om hvor vi skulle gå for å komme fram ved låven på Blystajordet igjen. Ingrid ble med på tur for Pink hadde veldig lyst til å være med på tur. Turens første rådyr hoppet over veien foran oss.

Det er god trening i oppoverbakker, og når vi tok av fra veien ved Kroksrud da ble det tvert oppover. Til tider veldig bratt.

Jeg hadde bare med meg Varga på tur, så hun skulle få litt aleine tid. Hun har blitt veldig flink på innkalling. Når hun hører navnet sitt så kommer hun løpende alt hun orker. Det er det samme om hun er nede på jordet eller vi går bortover veien.

Det var sånne mengder med elg møkk, Klart det er mye spennende å lukte på der.

Jeg skjønner ikke hva folk har så i mot oppoverbakker. Når du er på toppen så har du en flott utsikt. Ja om den ikke er så flott, så er det i det minste en utsikt.

Pink løp litt rundt, men Varga fikk en liten pause etter turen opp. Et lite råd om hvor vi skulle legge turen videre, ble til å gå til høyre isteden for å klatre opp på neste topp. Det var tross alt solnedgang og da er det ikke akkurat lyst i timevis utover kvelden.

Vi fant raskt noe som lignet på en sti som vi valgte å følge.

Vi fant til og med noen skilt, så da fikk vi konstatert at vi var på riktig retning i det minste. Snart var vi inne på en sti jeg hadde gått tidligere da jeg og Wenche Lill var på tur til Lyarberget i forrige vår.

Et godt stykke var det tørt og fint så joggeskoene var ikke noe problem.

I skyggedelen før vi kom ned til veien så hadde vi først forsert et veldig vått strekke, så skoene og sokkene kunne vris. Da var det forholdsvis kaldt å vabbe i snø til midt på leggen. Ja for råtten vårsnø er det lite hold i.

Det ble bart igjen og vi nærmet oss veien.

Den fulgte vi til toppen av bakken, før vi tok stien ned til høyre for å komme ned til låven på Blystadjordet.

Alle skiltene var knekt og lå på bakken

Det er veldig tydelig sti mellom veiene.

Da var vi nede ved låven og hadde valget om å gå rett hjem eller legge turen rundt om skytebanen.

Vi gikk over jordet til skytebanen

Vi kunne skimte de første husene i byggefeltet, men folk var det dårlig med å se på denne runden vår.

Merker stor forskjell på hundene når man går i sentrale strøk, da har de så mye å snuse på.

På gangveien ned til skolen var det et nytt svømmebasseng vi måtte forholde oss til.

Klokka nærmet seg halv ti før vi var tilbake hos Kenneth og Ingrid. Og jeg og Varga kunne sette kursen hjem.