fredag 19. april 2024

Plan C i Hallingdal

Roppe hallingdal

 Vinterens siste skitur ble avlyst på søndag. Hr Yr sa 25 m/s i kasta, så da ville det ikke blitt så hyggelig på fjellet. Men Inger Synøve var ikke rådlaus. Vi avtalte å møtes på Flå og ta en tur til Turufjellkoia, som hun hadde vært på en gang tidligere. Ved nærmere sjekking så var stien borte på kartet også, ikke bare i terrenget, så vi gikk for plan C på søndag. Godt man ikke er så opphengt i planlegging...

Roppe hallingdal

Varga og Bella ble med på søndagens tur. Hailey hadde ikke lyst til å være med på bilkjøring, ikke synes hun så veldig om vindvær heller. Siden jeg visste at vi sannsynligvis skulle klatre noen høydemeter iløpet av dagen, så var det greit å sette henne igjen hjemme. 

Roppe hallingdal

Det var en god del vindfall langs stien oppover. Totalt hadde vi 350 høydemeter på et par kilometer, så det var mer enn bratt nok.

Roppe hallingdal

Det ser ikke så bratt ut på alle bildene, men jammen var det javn stigning i et par kilometer.

roppe hallingdal

Det var jammen godt denne steinen ikke dundret nedover lia når vi gikk oppover der.

roppe hallingdal

Det var nok av bekker vi måtte krysse, så hundene slapp å bli tørste på turen.

roppe hallingdal

Jeg var glad jeg hadde tatt de vanntette turstøvlene mine så jeg slapp å gå våt på beina resten av turen.

roppe hallingdal

Stien er godt merket med røde piler og rød maling på buskene.

roppe hallingdal

Vi hadde ikke kommet veldig langt oppover før vi fant de første blåveisene. Hvitveis har jeg ennå ikke sett i år, men de kommer nok snart de også.

roppe hallingdal BLÅVEIS

Lange slanke stilker som strekker seg mot vårsola.

blåveis

Mørke og flotte i fargen er dem også.

blåveis

Det var mye blåveis en stund

roppe hallingdal

Så åpnet skauen seg opp og vi fikk utsikt mot Krøderen og Gulsvik.

roppe hallingdal

Det ble drikkepause og fotopause.

roppe hallingdal

Stadig nye vindfall og nye bekker å forsere

hvit gjeterhund

Snøflekker ble satt stor pris på.

roppe hallingdal

Vi koset oss oppover bakkene. Godt noen hadde ryddet stien, ellers hadde det blitt litt av en hinderløype.

roppe hallingdal

Stor kontrast mellom solsiden og skyggesiden

roppe hallingdal

Det var mange flotte steder oppover mens vi jobbet oss mot toppen.

roppe hallingdal

Denne hadde ikke stort å klamre seg til opprinnelig heller, så det var vel ikke så rart at den gikk i bakken.

roppe hallingdal

Den gamle seterveien ble etterhvert både brei og steinsatt.

roppe hallingdal

Dosering i svingen så tømmerstokkene skulle være enklere å dra nedover med hesten.

roppe hallingdal

Det var godt med ei lita hvil

roppe hallingdal

Det er kjemt at den ikke alltid er på tur aleine, brått blir det noen bilder av meg også på tur.

roppe hallingdal

Det ble endel stopp oppover for å nyte utsikten og for å få en pust i bakken. Etter en stund flatet stien litt ut og strakte seg bortover i fjellsiden og ikke bare oppover som den gjorde til å begynne med.

roppe hallingdal

Brått gikk det fra helt bart, tørr og fin sti, til 30-40 centimeter med snø.

roppe hallingdal

Findus satte på alle bremsene han hadde og prøvde til tider å kaste anker i tillegg. Han nektet å gå foran Bella og Varga. Han skulle ha full oversikt over jentene sine.

roppe hallingdal hvit gjeterhund

Snøen var rimelig råtten, men det så ut som noen hadde gått der på truger for en god stund siden. Det var sånne harde biter til tider så man slapp å tråkke gjennom helt til knærne.

roppe hallingdal

Vi ble enige om å stavre oss til toppen dit vi så, for der flatet det ut etter kartet. På sidene av stien var det fremdeles bart, så vi hadde et håp om at det kanskje skulle være litt bart der så vi kom til Turufjellhytta.

roppe hallingdal

Sola steika, bekken bruset og vi nøt naturen i lange baner. Men mindre med snø så det ikke ut til å bli.

roppe hallingdal

"På toppen" var det et enkelt valg, retur ned på barmark igjen. Det ble merkbart mye mer snø for hver høydemeter vi beveget oss.

roppe hallingdal

Bekken gikk veldig stor og brei. Hadde vi kommet over på den andre siden som det var bart, så var det ikke sikkert vi hadde klart å komme oss bort på veien igjen. Det er svinbratt mange steder, så der var det best å følge stien.

roppe hallingdal

Skikkelig vindvær på toppen, så der nyttet det ikke å sette seg for å spise nista vår

roppe hallingdal

Når vi kom ned i bar skau igjen begynte vi å se oss om en for et sted å spise. Vi fant ut at vi måtte gå litt nedenfor bekken for å kunne skravle litt når vi spiste.

roppe hallingdal

Vi sneik oss litt oppover flaberget til vil vi kom til ei hylle vi kunne slå oss ned på.

roppe hallingdal lundehund

Kartet sjekkes for å finne en alternativ rute ned til bilen igjen. 

lundehund

Tølle hadde ingen som helst planer om å sove, ikke slappe av i det minste heller.

roppe hallingdal

Finne fram både niste og termos, så kan en nyte lunsjen

gruppebilde roppe hallingdal

På tur med Inger Synøve kjører vi obligatorisk gruppeselfie. Blid gjeng på tur da.

leonberger hvit gjeterhund

Bella og Varga lader opp. Det ble ikke mange kilometerne totalt, men det var første turen til Vatga med de to lundehundgutta. Så sove var helt utelukket i pausa.

lundehund

Det var uaktuelt for Findus og Tølle å legge seg for å sove i matpausa også.

roppe hallingdal lundehund

Findus slapp ikke Bella av syne

roppe hallingdal

Det skal være en sti nedi her som vi kan følge.

roppe hallingdal

Inger Synøve ble raskt borte i småskauen, så det var bare å følge etter og gå etter brakinga av knekte kvister.

roppe hallingdal

Findus var ikke fornøyd med å gå først etter mat heller.

roppe hallingdal

Brått var vi nede på veien som førte oss til Travendal

hestehov

Der var blåveisene byttet ut med hestehov

roppe hallingdal

På Travendal sto døra på vid vegg, så det var bare å ta seg en liten tur i døråpningen og titte.

travendal roppe hallingdal

Det var nok av sengeplasser om man hadde hatt lyst til å overnatte.

roppe hallingdal hvit gjeterhund

Vi valgte veien tilbake til bilen istedenfor overnatting denne gangen.

travendal roppe hallingdal

Fjøset var nesten i bedre stand enn hytta

roppe hallingdal

Fra toppen der kom vi gående

roppe hallingdal Trolltjern

Det var litt godt å gå på flat vei etter den klatringa vi hadde holdt på med hele dagen. Det er nesten bedre å klatre bratt oppover enn det er å gå bratt nedover.

roppe hallingdal trolltjern

Trolltjern var riktig så idyllisk med knall blått vann

roppe hallingdal trolltjern

Snaufjellet i det fjerne

hvit gjerterhund

Det var ikke mye sprell fra Varga resten av kvelden




5 kommentarer:

  1. Vad bra att det finns så många alternativ att välja mellan och det ser absolut ut att ha varit en bra dag. Kanske ansträngande, med backar både uppför och nerför, men ändå en skön och trevlig runda :D Kul att hundarna kommer så bra överens och det är klart att Bella väcker varma känslor hos en hanhund :D

    SvarSlett
  2. Så flotte bilder fra turen deres. Tenk at en snøflekk kan gi så mye glede!

    SvarSlett
  3. Such a wonderful day walking with dogs on a beautiful trail. Lovely blue wildflowers.

    -Soma

    SvarSlett
  4. Plan C looks like it was quite enjoyable by everyone and I love the view of the valley from way up high.

    SvarSlett
  5. I always enjoy your walks so much, thank you for taking us along.

    SvarSlett

Nyt hver dag, den kommer ikke tilbake. Legg igjen en liten hilsen, så ser jeg at du har vært innom...