Hestekos i Ådalen

 

Når jeg var liten gikk det mye i Svensktoppar, jeg liker fremdeles Danseband og Svensktoppar. En av favorittene når jeg var liten var I en röd liten stuga. På vei til Åse er det en rød liten stuga, og denne gangen hadde jeg med kamera, sola skinte og jeg tenkte brått på denne sangen. 

Altså, det er ikke tvil i min sjel... hun er like begeistret for dyr som meg... kanskje jeg har en litt inhabil medvirkning til at hun har interesser i den retningen? Når strømmen var slått av så valset hun i vei mot hestene. 

 Når man først driver med sånn beitesjekking som i går, så tok vi like godt en liten sjekk hos Åse også. Ja Åse har ikke kuer i skauen, men hun har hester på beite. Jeg plukket opp Sofie i barnehagen og satte kursen oppover Ådalen isteden for hjemover. Når sauene har reist til fjells og kuene er på skauen, så må man finne noe som er innenfor gjerde. Litt mer bankers å få hilst på dem.

Åse har dansksvensk gårdshund også. Mor og datter. Frida var veldig interessert i å bli koset med. Da var ikke Sofie vond og be.

Klart Frida satte pris på å bli koset med og Sofie hadde mye å fortelle.

Hun hadde forholdsvis reine klær når jeg hentet henne i barnehagen, men når jeg leverte henne hjemme igjen så var den ikke veldig hvit. Men unger med møkkete klær er vel lykkelige barn som har kosa seg ute iløpet av dagen.

Greit å løfte henne opp, det er jo ikke så trivelig å bare klappe beina til hestene. Det var kommet endel klegg så de stampet litt.

Juhuuu så var det full gallop bortover i havna...

Neida, vi tok det rolig. Det var tross alt 25 varme grader, så ingen av oss hadde de store anstrengelsene. Ikke nok med at Åse lånte ut hester til kos, så stilte hun jammen opp som fotograf også. Tror jammen hun har vært på tur med meg tidligere jeg...

Så viste hesten fram tennene sine

Smil

Det var ikke bare en som ville ha kos der

Så god myk mule. Ingen sak å besøke så snille hester.

Vi var ikke snauere annet enn vi delte ut litt kos til den siste hesten også vi.

Jeg turte ikke å slippe henne, brått kan det skje noe som gjør at hesten gjør et lite hopp.

Frida var ikke mer enn to skritt unna, hun kunne jo gå glipp av noe.

Det ble mye kos før vi gikk tilbake mot bilen igjen.

Sofie ville kose mer, så da er det godt med hester som er veldig tålmodige med små jenter.

Skravla står ikke akkurat stille på denna

Holdt seg sånn noenlunde på stien gjennom åkeren.

Det var ei som var ganske kjapp over jordet, for Hans Martin hadde startet traktoren og begynte å kløyve ved. Så da var det ikke bare bare å gå forbi der uten å titte på en 3-4 stokker som ble kappet og kløyvd.

Men når Åse lurte på om hun hadde lyst på is, så fikk traktor vøre traktor og hester være hester, hunder være hunder...

Vi takket pent for is og hestekos før vi dro hjem til drivhuset for å spise jordbær.