Noen iakttar meg

Er det noe lamunger er, så er det nysgjerrige og en smule entusiastiske. Skal vi løpe rundt med hopp og sprett, eller skal vi la oss sjarmere og kanskje få en liten klapp i forbifarten?

Det er ikke hver dag jeg har med meg fotoapparatet, men det har blitt noen bilder av sauene også. Det er slett ikke bare kuene som egner seg som fotomodeller. Bondelivet hr sin sjarm, men det er en 24/7 jobb.

Tall fra Organisert beitebruk 2023 viser at det ble sleppt 1 320 793 sau og lam på utmarksbeite i Norge. Samla tapsprosent for sau og lam var 5,4 %, for voksen sau 3 % og for lam 6,8 %. Beitestatistikken viser tall for hvert år fra 1981. 

Det er ikke skilt mellom ulike tapsårsaker. For beitelag som beiter i flere kommuner er beitekommune satt til den kommunen som har hoveddelen av beiteområdet. For enkelte områder og år mangler det tall fordi det ikke var registrert organiserte beitelag, eller at enkelte lag har endra beitekommune. Totalt antall dyr på utmarksbeite finnes i produksjonstilskuddsregister (PT). I 2023 var om lag 73 % av sau og lam som fikk produksjonstilskudd for beite i utmark med i organiserte beitelag.

Tall fra Organisert beitebruk 2023 viser at det ble sleppt 2 154 sau og lam på utmarksbeite i Ringerike. Samla tapsprosent for sau og lam var 4,2 %, for voksen sau 3,2 % og for lam 4,8 %.

Bruk av utmark er viktig for det biologiske mangfoldet. Mange planter er avhengig av beitedyra for å klare seg både for å få lys ved at gresset og andre vekster holdes nede slik at andre vekster får vokse samtidig som beitedyra også er med på å spre disse plantene. Det er viktig at denne utmarka ikke blir gjødslet med annet enn det dyra selv bidrar med.

Beiting pleier kulturlandskapet og uten disse dyrene gror landskapet igjen. Opphør av beite og slått påvirke 685 arter negativt, ifølge Rødlista. Dette er ulike typer arter av planter, insekter, sopper og fugler og utgjør 29 prosent av artene på Rødlista.

Beitedyra holder landskapet åpent. Dermed bidrar de til økt refleksjon av solinnstrålingen, såkalte albedoeffekten. .Det er vanskelig å tallfeste hvor stor betydning beitedyra har for albedoeffekten og forskere er uenige. Men, at det har en effekt er man enige om. Det er viktig med mer forskning og kunnskap om klimaeffekten av beiting. Spesielt der det kan være et potensial for økt karbonlagring i jord og effekten av metanspisende mikrober i jorda. Det vil kunne påvirke utslipp fra beitende husdyr.

Forskningsprosjektet CLIMATE-LAND er blant flere studier som ser på klimaeffekter ved beiting. Studien viser at optimalt beite kan stimulere karbonlagring i jord i så stor grad at det oppveier for de naturlige utslippene fra beitedyrene. På denne måten kan beiting være et mulig klimatiltak.

På beite ligger det godt til rette for å utøve naturlig adferd for beitedyra. Dette gir trivsel for dyra og de bygger muskler som gjør kroppen mer robust. Beiting i utmark innebærer også risiko for dyra, både skader og rovdyr. Derfor må bonden føre tilsyn med dyra på beite, minst en gang i uka.

Husdyrene på beite høster fôrressurser i utmarka som tilsvarer det man ville måtte bruke 10 prosent (1000 Km2) av Norges fulldyrkede areal for å produsere. Tall fra Budsjettnemnda for jordbruket viser at beitedyrene i Norge høster fôrverdier tilsvarende en milliard kroner årlig. Beitedyrene bidrar dermed til å holde både import av forråvarer og dyrkningskostandene nede.

Norge er blant de landene i Europa hvor beiteressursene i utmark betyr mest for landets matproduksjon. Vi har lite matjord her i landet. Kun tre prosent av Norges fastlandsareal er jordbruksareal. Det er den laveste andelen for noe land i Europa. To tredjedeler av matjorda ligger i terreng og i klimasoner som ikke egner seg for annet enn gressdyrking. Gresset er til gjengjeld ypperlig fôr til beitedyr, på same måte som utmarksbeite er det. På den måten blir greset indirekte kjøtt og melk til oss menneske. Kun gjennom husdyra kan vi utnytte dette i matproduksjonen, og dersom vi skal øke den reelle sjelvforsyningsgraden må vi bruke hele landet og mest mulig av norsk matproduksjon må skje på norske beite- og fôrressurser.

Beitedyrene og plantene har gjennom tusenvis av år evolvert sammen. Beitedyrene spiser og spiser for å vokse seg store og reprodusere seg, mens plantene vokser og vokser for å sette frø og reprodusere seg. Gjennom dette kappløpet har beitedyrene utviklet flere mager for å kunne fordøye plantene bedre, og dermed kunne utnytte energien maksimalt i hvert jafs de tar. Plantene har utviklet kjemikalier beiterne ikke liker som en respons til beitingen.

Når sauene beiter i fjellet, påvirker de plantesamfunnet. Planter er levende vesener, og responderer på verden rundt seg. Ulike plantegrupper reagerer på plantespisere på ulike måter. Gress vokser mer når det blir beitet. Det er derfor man skal klippe gressplenen ofte hvis man vil ha en fin og tett plen. Lyngplanter produserer ofte kjemikalier som beitedyrene ikke liker, i tillegg til at de har mer fiber. De er mindre fordøyelige, og sauene vil derfor unngå lyng og heller spise gress. Når sauene beiter, kan de endre konkurranseforholdet mellom de ulike plantegruppene og de ulike artene. En gressart som vokser mer når den blir beitet, kan få en fordel foran en lyngart som vokser langsommere. Beite gjør at områder ikke gror igjen, fordi trær og busker blir spist opp som små skudd. Når sau beiter, fører det til effekter på resten av økosystemet. Noen av disse effektene forstår vi, men mange av effektene er fremdeles ukjente. Det vi vet, er at sauen og de andre beitedyrene bidrar til å opprettholde kulturlandskapet som Norge er så kjent for.

Sauen Shaun er en barne-TV-helt. Han lurer de slemme grisene og redder saueflokken fra utallige farer. De virkelige sauene i den norske naturen burde også få sin egen TV-serie. De er en del av løsningen i kampen for kulturlandskapet. Beitedyrene opprettholder et landskap som turistene elsker og mange arter er avhengige av. Norge er ikke det samme uten sauen. Et bærekraftig landbruk, der kulturlandskapet opprettholdes, er en viktig del av kampen mot miljøendringer. Artsrike kulturlandskap opprettholdes av ålreite, majestetiske sauer.

Koser meg når dyra setter pris på at jeg kommer inn på beite. Noen ganger er det mange som kommer, men i år er det bare noen få som vil ha litt kos. Ja bortsett fra et par av gutta da. Der tror jeg du kunne stått å klødd dem hele resten av ettermiddagen.