Så dro bonden på ferie

 

Alltid gøy å få stille opp som latesom bondekone når bonden og bondekona drar på ferie. Vi hadde nok å henge fingrene i jeg og Sofie den helga som hun overnattet her. Søndagen opprant og vi tok en inspeksjonsrunde når hun hadde hatt dubben sin midt på dagen. 

Vi startet hos gutta, for de gikk bak kirka. De hadde slått seg ned i skyggen bak gjerdet rundt kirkegården, men når vi kom så kom et par av dem tuslende for å få litt kos.

Når vi gikk inn på kirkegården for å fylle opp vannbutten deres, så kom de tuslende etter.

Sofie var helt i hundre som hun alltid er når vi finner på noe sammen.

De syntes nok vi var trege, for farten er ikke den største på Sofie når hun skal få med seg alt mulig annet også når vi skal til vannet.

Jeg ble stående å klø den ene litt mens jeg ventet på at hun skulle komme etter.

De to andre hadde ingen planer om å reise seg opp, langt mindre komme bort.

De neste som skulle sjekkes på lista var kopplammene. De skal også ha litt høy, da de ikke går ute på beite ennå. De har blitt veldig store siden de ble født.

Litt spent på hvor mye de spiste, så jeg stappet den full. Dagen etter var jeg innom etter jobb, så da så jeg at det var igjen litt i henget. Så da fikk de litt mindre påfyll. Får de for mye så tråkker de bare på det, isteden for å spise høyet.

Sofie benyttet anledningen for litt nærkontakt. Koppelammene i år er ikke like iherdige på kos som de jeg passet for noen år siden. De krevde kos og stampet med frambeina til de ble koset med.

Hun er veldig flink til å stå rolig og bare se på dem når jeg sier at de må få spise ifred.

Hun var ikke like enkel å få bort til gjerdet igjen så jeg fikk løftet henne ut. 

Jeg var smart og ba om å få med bæremeisen når jeg skulle ha henne. Beitet til de andre sauene er langt, så hun hadde blitt sliten av å gå fram og tilbake i graset, eller jeg hadde blitt skikkelig lang i armene. Da er bæremeisen genial. 

Hun var ikke sein om å be om å få komme ned på bakken når vi nærmet oss sauene som hadde samlet seg lang opp på beite. 

Det ble ganske mange bra bilder denne helga. Og flere skal det forhåpentligvis bli.

Det var ikke bare koppelammene som ikke fikk være med til fjells.

De var litt skeptiske til bæremeisen, så de kom ikke stormende som de bleier. Det går seg nok til innen jeg er ferdig med tilsynet,

Litt varierende temperatur, så mange av dem hadde trukket inn i skyggen under trærne.

Så fant dem vel ut at vi kanskje hadde med oss noe til dem, så de burde sjekke. Men vi hadde ikke med oss noe, så de ble nok skuffet.

Angrer litt på at jeg ikke filmet litt, for latteren til Sofie er veldig smittsom.

Noen tok seg tid til en liten matstopp. Lammene er ikke for store for en liten melkesup tydeligvis.

Ting tar tid, så resten av flokken tuslet videre, mens hun sto tålmodig så ungene fikk nok mat.

Hun ble ganske varm av å gå rundt på beite, så jakka forsvant ganske raskt.

Fluene var ikke særlig velkomne, så de ble plukket bort en etter en. Så var det opp i bæremeisen og gå tilbake til bilen. Vi måtte jo kjøre for å så sett etter kuene.