Ulefos hovedgård

 

Litt småmøre i låraetter klatreturen dagen før fristet det ikke med ny topptur denne dagen. Det ble litt googling for å se om det fantes noe i nærheten å titte på. Jeg fant da noe og en av dem var Ulefos hovedgård. 

Vi tuslet litt rundt ute der til Sofie hadde sovnet, så trillet jeg henne ned  i Ulefoss sentrum. Hundene kunne jo ikke være med inn på museet, så jeg sendte med Ingrid og Kenneth kamera mitt. Da fikk jeg jo sett i etterkant hvordan det var der.

Ulefos er en herregård i Holla, Nome kommune, Telemark. Godset har et totalareal på 142 000 dekar, hvorav 261 dekar dyrket mark og 110 000 dekar skog. Gården er kjent siden 1439. Høyt oppe på haugen over Ulefoss-samfunnet, troner det hvite smykket Ulefos Hovedgaard. Et stykke klassisk europeisk kulturhistorie midt i Telemark. Hovedbygningen betraktes som Napoleontidens arkitektoniske hovedverk i Norge. 

Egentlig burde Ingrid skrevet dette innlegget da hun har full oversikt over historien bak hver av tingene hun tok bilde av.  Men bildene ute har jeg tatt selv.

Her kan du oppleve et herregårdshjem i utvikling fra 1807 og frem til våre dager. Helt siden 1807 har Ulefos Hovedgaard vist oss intet mindre enn et stykke klassisk europeisk kulturhistorie midt i Telemark. Riksantikvaren har for lengst slått fast at hovedgården er det viktigste empirebygget i Norge, og med rette kan vi si det er den eneste palladianske villaen. Byggherren Niels Aall var en typisk representant for sin tid, en del av «slekten fra 1814», slekten som bygde samfunnet vi nå nyter godt av.

Niels Aall var på Eidsvoll i 1814, ikke som folkevalgt, men som Norges første Toll- og handelsminister. Niels Aall bidro med mat under barkebrødstiden, han var med under opprettelsen av Norges bank og han signerte fredsavtalen «Mossekonvensjonen» som stoppet krigen mot svenskene i august 1814.

Pengene til å reise den vakre bygningen, kom fra familien Aalls handelshus i Porsgrunn. I tre generasjoner hadde de bygget seg til full kontroll på markedet for trelasteksport. De eide store skogområder, sagbruk som skar tømmeret fra skogene til trelast, og skip som eksporterte trelasten til det europeiske markedet. Det store sagbruket på Ulefoss var også familien Aalls, og da Niels arvet sagbruket i 1798, gikk han raskt i gang med planene om en sommer- og representasjonsbolig.

Kostet 171 millioner

Den palladianske villaen ble grundig planlagt og gjennomført. Da bygget sto ferdig i 1807, haddet det kostet 33.000 riksdaler. 200 år etter tilsvarte det 171 millioner kroner. Det klassiske bygget understreket både rikdom og sosial tilhørighet; avstanden til vanlige folk i bygda var stor.

Ulefos Hovedgaard er helt unik i Norge, det finnes ikke noe annet bygg som ligner. Det lar seg klassifisere som empire eller klassisisme, den arkitektoniske stilen som oppsto etter at man hadde gravd frem antikkens kultur etter år i glemselen. Det er lett å se søylene, symmetrien og kuppelen. 

Hvem som egentlig bidro med hva da Ulefos Hovedgaard ble bygget, har forblitt noe av en hemmelighet. Vi vet at Jørgen Henrik Rawert laget de endelige byggtegningene, men antagelig lå utviklingen av det arkitektoniske konseptet hos Christian Collett. De to var begge blant de første norske arkitektene. Også byggherre Niels Aall bidro til utformingen gjennom plasseringen av gården, og en tydelig bestilling av en «bygning i antikk smak».

Ulefos var adelig frigård fra ca. 1550, da den var overtatt av befalingsmann over Bratsberg, Claus Huitfeldt. Ulefos herregård kom i 1626 under kronen, men senere igjen i privat eie. Herman Leopoldus (Løvenskiold) ble eier i 1722, sønnen Severin Løvenskiold solgte i 1762 Ulefos herregård til justisråd Christian Ancher. Nicolai Benjamin Aall var medeier fra 1775. I 1782 kjøpte han hele gården, som senere har vært i slektens eie. Stiftelsen Statsråd Niels Aalls Minde er fra 1943 eier av hovedbygningen og parken.

Ulefos Hovedgaard har nå vært museum i over 30 år, også da Karen Aall (1911-2007) fremdeles bodde her. Hovedgården fremstår i stor grad slik den gjorde da familien Aall bodde her, men det er historien om Niels Aall som fortelles. Du kan også få en herskapelig parkvandring utendørs, der vi forteller historien om hvordan hagen en gang var i starten av 1800, litt om arkitektur og tanken bak dette flotte anlegget Ulefos Hovedgaard.

Den nåværende hovedbygningen ble oppført 1802–1807 for Niels Aall. Christian Collett tegnet et utkast, som ble endret av Jørgen Henrik Rawert. Anlegget er oppført i slaggstein fra Ulefos Jernværk, og består av hovedfløy med kuppeldekket midtparti og to énetasjes sidefløyer, dominerende plassert mot elven. 

Med det søylebårne midtparti og den stramme, velproporsjonerte arkitektur representerer Ulefos det fremste innen norsk klassisistisk bygningskunst. Gården har rike samlinger. Bygningen ble brannherjet 1961, men restaurert de følgende årene.

Det var et stort bibliotek der med mange veldig gamle bøker.

I hele huset fantes det bare en ovn fra Ulefoss jernverk

Et nordisk industrieventyr, Ulefos er en av Europas eldste industribedrifter. Helt siden 1657.  Ulefos Jernværk. Oppdagelsen av jernmalm på Fen ved Norsjø i 1652, blir begynnelsen til industrien Ulefoss. Den 8. august 1657 ble Holden Jernværk grunnlagt av riksadmiral Ove Giedde og lensherre over Nordlandene, Preben von Ahnen.

I 1952 startet produksjonen av gategods, som nå er det dominerende produkt ved bedriften Sivilingeniør Christen Smith kom i 1951 med en forespørsel til Ulefos Jernværk om mulig lisensproduksjon av lokk, fra det engelske selskapet The Dover Engineering Work.

Denne senga har Maud og Haakon overnattet i.

Flere generasjoner av slekten Aall har bodd på Ulefos Hovedgaard og i forvalterboligen Lille Ulefos. Interiørdesigner Anemone Wille Våge og ektemannen Per Ove Bakke kjøpte forvalterboligen i empirestil for ett år siden. Paret har pusset opp nesten samtlige rom på den historiske eiendommen. Nå fremstår rommene omtrent slik de gjorde da familien Aall bodde der. Paret har blant annet fått laget vegg og takdekor som står til husets arkitektur. Samtidig som de har lagt vekt på å beholde den gamle stilen, har de ønsket å ha tidsriktige løsninger; det skal også være godt å bo der.

Klassiske toner og levende lys leder fantasien tilbake til 1800-tallet. Spisestuen har gardiner av silketaft. To empire lysekroner er plassert over det gustavianske spisestuemøblementet. Her kan de dekke til to - eller til 45.Den svenske kunstneren Robert Persson har dekorert veggene i hagestuen. Motivene forestiller et landskap med templer, broer og lysthus i empirestil. Veggene i den tredje stuen er holdt i rødt. Salongen, som er trukket om i et kakaofarget linstoff, er kjøpt på auksjon i Sverige.Gårdshunden Murdoch slapper av på en pute fra Mulberry. Han har fast plass foran den staselige ovnen i frokostrommet. Ovnen ble laget på Fritzøe Jernværk i 1795. Ifølge Bakke ble det bare laget tre slike ovner. Den andre står på et slott i Danmark, den tredje på Ulefos Hovedgaard.

Smykkene hun bærer på maleriet under

I 1935 var kunstneren Ferdinand Finne på Lille Ulefos for å lage boligreportasje for bladet Hus og Have. Finne omtalte stedet slik: "Lille Ulefos som det populært kalles, er med sine 16 til dels store værelser et henrivende herresete i miniatyr." "Det som er så sjarmerende ved interiørene er den enkelhet man overalt støter på - vakre ting i en enkel ramme. Intet overlesset. Moderne i ånden, gammelt i tradisjon.". Forvalterboligen er fra 1813 og ble fredet i 1924. Fylkesantikvaren har en finger med i spillet når noe skal forandres. På 1980-tallet ble det gjort en dyptgående fargeundersøkelse. De gravde seg ned i lagene av maling og fant frem til de eldste fargene.

Slekten Aall er opprinnelig dansk.Niels Aall d.e. kom til Porsgrunn i 1712.Han startet trelastforretning i Porsgrunn i 1730.Etterhvert kjøpte han store skogeiendommer i Telemark.Slekten Aall var en innflytelsesrik og velstående familie som hadde stort samfunnsengasjement. Sønnesønn av Niels Aall d.e. var statsråd Niels Aall.Han og hans brødre, Jacob og Jørgen Aall, deltok på Eidsvoll i 1814. Niels Aall var regjeringsråd, brødrene var delegater fra hvert sitt landdistrikt.

Kiste som ble brukt som sparebøsse

Globus med stjernetegn

Dette bildet er brodert med menneskehår

n

Utenfor huset var det en stor hage, med mye plen.

Nydelige blomster

Gamle ting har sin sjarm

I kjelleren

Jeg var litt nysgjerrig på hvordan disse slusene virket, så jeg stoppet på brua når jeg kom ned i Ulefoss sentrum

Smalt fortau over brua, så om en stoppet for å titte, så sperret jeg hele fortauet når jeg kom med både barnevogn og tre hunder.

Det var mye vann som gikk gjennom kreftverket. Båtfarten hadde eget løp.

Manuelt betjent både åpning og lukking av slusene.

Denne kanalferden innebar mye venting skjønte jeg raskt, så jeg var glad jeg så det fra land og ikke fra en båt.

I mens satt vi på Ulefoss sluse og ventet på at omvisningen skulle være over. Sofie sov helt til Kenneth og Ingrid kom ned på bryggekanten.