En lørdag før jul

 

En lørdag før jul var vi tidlig på tur. Det er noe spesielt med blåtimen, særlig den om ettermiddagen. Men man skal ikke kimse av blåtimen på formiddagen heller. Det er ikke så mange timene med skikkelig dagslys for tiden, så da må man bruke den tiden man har til rådighet.

Det var meldt mildvær, så da tenkte jeg at jeg fikk dokumentere vinterstemningen mens den var der. Jeg tror ikke at det kommer til å bli så veldig mildt her. Men kanskje snøen raser av buskene, da blir det ikke så stemningsfylt egentlig.

Jeg valgte runden om hengebrua for jeg tenkte å sjekke hvor mye det var strødd på veien. Man må benytte en hver sjanse for en sparktur mens man kan. Jeg hadde nemlig lovet Pink en liten trimtur før jul. Hun elsker å løpe, det gjør ikke mine. De trives med gåturer.

De er ivrigere på strøinga på siden hos meg, enn de er på andre siden. Sånn har det vært i alle år. Det har nok med hvem som har ansvaret for veien. Hos meg er det fylke, på andre siden er det kommunal vei.

Et blikk over elva til der jeg bor, så ser en at mildværet holder seg i høyden. Håper det fortsetter sånn. Jeg går for snø på skauen.

Toget til Bergen tutet forbi, kanskje det var fylt av studenter som skulle hjem til jul?

Sånne bilder får meg til å tenke på en gammel julefilm som Patran alltid så når hun var mindre. Polarekspressen. Den handler om en liten gutt som har begynt å tvile på om julenissen finnes. Seint på julekvelden stopper et mystisk tog utenfor huset hans. Om du vil se ligger filmen på Viaplay.

Himmelen varierte mye iløpet av runden vi gikk. Det er fascinerende å følge med på himmelen når sola skjuler seg bak skyene.

Etter hvert som vi kom lenger utover mot Veme så ble det kaldere. En stund beit det litt i kinna og nesetippen ble iskald. 

Blåtimen holdt seg liksom hele dagen forrige lørdag. Det ble liksom ikke skikkelig lyst.

Mildværet krabbet nedover Holleia, og innen kvelden kom var varmegradene kommet ned til meg også.

Jeg gikk over hengebrua med god samvittighet uten å måke snøen. Det var ikke mange centimeterne som lå der, og med det kommende værskiftet som var meldt regnet jeg med at all den snøen ville forsvinne iløpet av natta.

Onkel ola oppdaget oss raskt når vi kom opp bakken.

Bella sjekker ut, men jeg var litt usikker på om det var strøm i gjerdet eller ei.

Vi møtte ikke en sjel på runden, så da skjønte jeg at det var en eller annen form for sport på tv'n. Rart det der, men slår aldri feil.

Heldig med nabolaget mitt vil jeg si. Stille og fredelig for en tur sommer som vinter.

Det var strødd endel langs veien, så jeg fant ut at sparketuren med Pink på ettermiddagen måtte gå på andre siden av elva.

Istappene hadde vokst siden sist vi gikk forbi.

Etter en times tid nærmet vi oss hjemme igjen

Når vi hadde kommet hjem satte jeg inn hundene og dro for å hente Pink. Hun tok helt av når hun skjønte at hun skulle få være med meg på tur.

Håper jeg rekker flere sparketurer med henne før det bli bare veier og vår i luften.